Storfugl

Storfugl (tiur og røy) lever i barskogen helt opp til skoggrensa i store deler av landet. Størst bestandstetthet er det i høyereliggende barskog.

Bestandsstørrelsen varierer fra år til år og mellom perioder. Det er antatt at vårbestanden er på ca. 200 000 fugler og at høstbestanden på ca. 300 000 fugler. Ut i fra størrelsen på vårbestanden er det antatt at det finnes nærmere 10 000 tiurleiker i landet.



Storfuglen er den mest arealkrevende av skogshønsene. Den har sesongbiotoper forskjellige steder i skogen. I tillegg til tiurleikene veksler fuglene mellom ulike arealer for å finne næring og unngå predasjon. Voksne fugler av begge kjønn bruker normalt fra 30 til 90 km² i løpet av året.

Unge røyer flytter normalt bort fra fødestedet. Avstanden varierer fra noen få kilometer til flere mil, i gjennomsnitt ca. 15 km. Unge tiurer er mer stedegne og flytter sjelden mer enn noen få kilometer.

I ukene etter klekking vandrer røya med kyllingene på leting etter mat. Ofte går de flere hundre meter i døgnet for å finne sommerfugllarver og andre insekter. Etter den første måneden går kyllingene over til mer planteføde som knopper, skudd, frø og bær.

Med dyp snø forsvinner det meste av beitet på bakken, og storfuglen livnærer seg mest på furubar.

Storfuglen er svært utsatt for predasjon. Forskning viser at i gjennomsnitt blir ca. 70 % av eggene tatt og av de klekte kyllingene blir ca. 70 % tatt i perioden fram til neste vår.

Om lag en tredel av de voksne fugler dør årlig. Ca. 70 % av røyene blir tatt av hønsehauk, mens rev og mår tar brorparten av de resterende ca. 30 %. De drepte tiurene blir vesentlig tatt av rev og mår, mens hønsehauken kan ta opp til 30 %. Andre rovdyr og rovfugler vil også forsyne seg av egg, kyllinger og voksne fugler.

Hensyn ved hogst – Hogst i tiurleikområde

Tre muligheter:

• Leiken ligger i glissen furu eller barblandingsskog på låg bonitet. Hogst vil normalt forringe leiken og bør ikke utføres.
  
  
• Leiken ligger i skog som etter hver har fått større tetthet av gamle trær som skygger ut buskvegetasjon som gir skjul. Her kan det med fordel gjennomhogges om trærne har stabilitet til å tåle det. For at hogsten skal bli riktig utført, bør planlegging utføres av person med erfaring.
  
  
• Leiken ligger i gammel granskog som ikke kan gjennomhogges uten fare for sammenbrudd. Slik skog bør overholdes fram til sammenbrudd. I mellomtiden bør det gjennom tynning legges til rette nye leiker i nærheten.

Flere av kravpunktene i Levende Skogstandarden forutsetter at det skal brukes lukket hogstform der det er biologisk og økonomisk mulig. Minst en tredel av skogen bør bestå av eldre skog eller tynnet skog som har inntakt feltsjikt og busksjikt som gir skjul for skogshønsene. Det vil si at det er grønt på bakken og det finnes blåbærlyng og undervegetasjon av f eks. smågran. I fjellskog skal det være minst 50 % eldre skog.

Prioritér hensyn til kyllingbiotoper og på tiurleiker. Det må ikke hogges på eller inn til tiurleiker i perioden fra mars til og med mai.

Det felles årlig omlag 10 000 storfugl. Kilde Statistisk sentralbyrå(SSB). Tabell SSB

Halefjær røy (15-23 cm).